Suksesshistorier

Jeg var ikke mer enn 4 – 5 år da jeg fikk høre at jeg var for tjukk. Og siden har jeg slanket meg eller blitt slanket mer eller mindre hele tiden. Min mor gjorde så godt hun kunne med kostholdet. Hun fulgte alle regler om kneippbrød, melk, poteter og masse epler. Makaroni var nytt og spennende på 50-tallet og ble gjerne brukt i stedet for grønnsaker og sammen med poteter!

I tillegg til å ha god appetitt, var jeg også et barn som likte rolige sysler som puslespill, dukker og bøker. Jeg vet ikke sikkert, men kan godt tenke meg at jeg til sammen har slanket bort 100 kg! På denne måten har jeg klart å unngå å bli alvorlig, sykelig overvektig – bare nesten!

Jeg utdannet meg og jobbet i mange år som mellomleder og leder i hotell- og restaurantbransjen med lange arbeidsdager og uregelmessig arbeidstid. Da jeg var 35 år ble jeg plutselig syk, nesten fra den ene dagen til den andre. Det tok 6 måneder og minus 30 kg å få diagnosen Morbus Crohn.

Det er en immunologisk sykdom som angriper fordøyelsessystemet – fortrinnsvis tynn- og tykktarm. Det innebærer 15 – 20 dobesøk i døgnet, også om natten og er bokstavelig talt noe dri…! Resultatet av dette er selvfølgelig at man blir totalt utmattet og kraftløs.

Til å begynne med ble sykdommen behandlet med kortison og det ble utallige kurer som hjalp i kortere perioder. Dette hjalp selvfølgelig ikke på vektproblemet mitt selv om jeg ble tynnere innimellom. Vekten gikk opp og ned som den berømte jojoen.

Etter mange og lange sykemeldingsperioder ble jeg, til min store sorg uføretrygdet. Jeg forsøkte forskjellige omskoleringer og deltidsjobber, men det varte aldri lenge før jeg ble for syk igjen. Det ble mange og lange sykehusinnleggelser. Jeg forsøkte forskjellig kostforandringer, men det handlet mest om å unngå fett.

Årene gikk og til slutt var jeg så syk at det ble besluttet å fjerne hele tykktarmen og deler av tynntarmen. Jeg fikk en såkalt ileostomi. I tillegg fikk jeg moderne, biologisk medisin, så etterhvert fungerte jeg bra på mange måter.

Bivirkningen av de gode resultatene med ny medisin var selvfølgelig at jeg gikk opp i vekt igjen og jeg fikk diabetes 2 med tilhørende høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Jeg begynte så smått å kutte ut karbohydrater etter Fedon Lindbergs råd og gikk noe ned i vekt.

Men det var først da jeg satset på minimalt med karbohydrater og mer fett at jeg kjente forandringer. Jeg har nå til sammen gått ned 18 kg. Prøver på blodsukker, blodtrykk, kolesterol osv viser at jeg er godt innenfor normalen. Jeg bruker fremdeles den biologiske medisinen for å unngå oppblussing av betennelsestilstander i tynntarmen.

Den store, stygge ulven for meg er hvetemel. Jeg kan nok tåle litt potet eller ris innimellom, men brød og pasta prøver jeg å unngå mest mulig. Min store svakhet er nystekt gjærbakst, så en sjelden gang slår jeg til. Veldig dumt - for det blir et forferdelig sirkus i systemet. Jeg blir oppblåst og det rumler og bråker som et godstog.

De vanlige lavkarbobrødene er heller ikke noe for meg. Det blir for grovt, så jeg lager av og til brød av mandelmel og Fiberfin. Men stort sett spiser jeg ikke brød i det hele tatt. Det krever litt omstilling og tar bare litt tid.

Jeg er aktiv i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer og det er morsomt å se hvor mange av medlemmene som er positive til lavkarbokostholdet og som blir friskere av det. Vi som har inflammatoriske tarmsykdommer har alltid fått høre fra legene våre at det ikke kan gis kostråd fordi det er veldig individuelt hva folk tåler. Men kosthold har aldri blitt tatt særlig seriøst i gastrokretsene.

Nå ser det ut til at noe er på gang og vi ser frem til at det kan komme forskning på dette feltet.

Jeg synes det er moro å eksperimentere med mat, men i det daglige gjør jeg lavkarbodietten veldig enkel. Et stykke kjøtt eller fisk, litt grønnsaker og noe fett er alt som skal til. Jeg bruker sjelden eller aldri halvfabrikata, kun rene råvarer.

I det daglige er ikke dette noe problem, men jeg sitter ikke og pirker i maten når jeg blir invitert på middag. Det går fint an å spise litt potet en gang i blant. Er man på restaurant, kan man bare be om litt mer grønnsaker i stedet for potet eller ris. Det er allerede restauranter som har lavkarbovarianter på menyen sin og flere kommer nok.

Det som virkelig mangler nå, er alternativer til bagettene på kafeene. Tenk om vi kunne få en lavkarbomuffins til kaffen! Det gleder jeg meg til.

Jeg har ennå noen kilo igjen, men det viktigste har vært å holde vekten. I løpet av julen la jeg på meg ½ kg og det tror jeg jeg aldri har opplevd før. Tidligere har det gjerne vært 3 – 4 kg. Og det til tross for at jeg koste meg som vanlig – med noen tilpassinger.

Jeg laget kaker, nøttegodis og marsipan etter lavkarbooppskrifter. Og ellers holdt jeg meg unna brød, poteter, ris og pasta. Jeg spiste det jeg hadde lyst på av grønnsaker og unnet meg litt frukt. Det skal ikke mange forandringer til på julematen for å gjøre den lavkarbovennlig.

I det hele tatt er det ikke spesielt komplisert å lage festmat på lavkarbovis. I boken «Frisk med lavkarbo – Selskap og helg» som jeg har skrevet sammen med Sofie Hexeberg finner du mange oppskrifter på festmat som alle vil ha glede av. Der finner du også informasjon om planlegging, innkjøp, borddekking og forlag til drikke.

Jeg har planer om å gå ned noen flere kilo, så nå er det tilbake til et ganske strengt kosthold som ikke gir rom for så mange utskeielser. Nå veier jeg maten inntil jeg har riktige porsjonsstørrelsene. Jeg tilhører ikke dem som går ned i vekt bare ved å spise lavkarbo. Jeg vet at noen gjør det, men jeg må være litt streng også på mengde mat. Det er jo snakk om en kortere periode, og nå vet jeg jo at så lenge jeg holder meg unna sukkerholdige matvarer, mel, pasta og ris, så holder jeg vekta greit. Men best av alt er det kanskje at jeg ikke har smerter i magen og at betennelsen holder seg i ro.

Hilsen Hanne Riise